EmigrationWeb Norway
 
Ordførerne møter ' verdens mektigste kvinne '
14. oktober 2000

Fra barnehage til B52-bombefly.
Fredag den 13. møtte Numedalsordførerne 'verdens mektigste kvinne' her på Minot Air Base. Hun leder verdens nest største base med kjernevåpen. Numedalsordførerne fikk æren av å spise lunch med henne. Her kommer deres egen historie om denne begivenhetsrike dagen:

Vi var alle spente på hva fredag 13. ville bringe. Vi ordførerne og Sigurd, reiste ut til Minot Air Base. Denne basen er en by nesten med 30 000 ansatte og alle de fasiliteter som hører til i en mellomstor by her i USA. Vi kan godt forstå ordføreren i Minot hvor viktig det er å ha denne basen her med alle disse arbeidsplassene.

Ute på flybasen ble vi vist rundt av basens barnehagestyrer. Barna var i barnehagen fra de var 6 måneder til de var 6 år. Avdelingene var veldig oppdelte der hver aldersgruppe var hver for seg. Prisen på en barnehageplass var fra 200$ til 600$ avhengig av inntekt.

Videre ble vi vist rundt på helikopterbasen og vi fikk prøvd spakene, men helikopteret stod altså på bakken!

Så gikk turen til B52 bombeflya og nå får Nils Peter fortelle detaljene; og det er ingen smådetaljer!
Basen er den nest største med kjernevåpen i verden og bomebeskvadronen er den viktigste ved siden av helikopter- og en jagerskvadron. Dette berykta bombeflyet, som har operert over hele verden de siste årene hvor Nato har vært involvert.

En 8-motors koloss  med et vingespenn på nærmere 60 meter! Totalvekta er på 240 tonn. Til tross for kjempedimensjonene har flyet kun plass til et mannskap på 5. Disse er unge mennesker med et enormt ansvar for hva de gjør, hvis ordren er å bombe. Fra denne basen kan de faktisk operere over hele verden med sin enorme rekkevidde.

Sjefen for denne bombeskvadronen er kvinne med navnet McKinsey. Hun må være verdens mektigste kvinne, med makt over et kjernefysisk arsenal 'ingen' aner konsekvensene av dersom de slippes løs. Vi ble fortalt at hun ble håndplukket av Pentagon til denne ansvarsfulle jobben på grunn av sin intelligens, utdanning og psykiske styrke og blir spådd en karriere som  general.
Hun var ingen 'jernkvinne' å snakke med. Vi spiste lunsj og snakket sammen og hun virket som et klokt, levende menneske sin profesjonalitet til tross.  Heldigvis!  Hun var også opptatt av sine røtter og kultur, men hun hadde ingen norske aner.

Da vi fortalte hvorfor vi var i Minot, hadde alle sett reportasjen på TV kvelden før! Så vi ble virkelig lagt merke til her.

På kvelden var vi invitert på middag av Skien, (som er Minots vennskapsby) og Minots ordførere. Det var også en opplevelse. Den amerikanske allsangen var ikke så vellykka men Numedalssongen og springaren slo an.
Henry hadde den store ære å ha Hanne Krogh ved sin side og det lever han lenge på; i dag har han 'vinger'.

Etter alt vi har vært med på, håper vi nå vi har åpnet mange dører her i USA som vi kan utvikle videre! 

Tekst:   Nils Peter Undebakke, Liv Jorunn Frogner og Henry Tangen.